Forandringer som kan skje med de enkelte EKG-komponentene

Grenblokk

QRS-kompleksene er normalt smale 0,08-0,10 s) fordi His’ bunt er koblet til høyre og venstre gren, som aktiverer hvert sitt hjertekammer samtidig.

Hvis en av grenene ikke fungerer, vil impulsene fra den andre grenen nå sitt kammer på normal tid og starte kontraksjonen. Impulsen bres deretter på tvers gjennom hjertet fra celle til celle, og det går mye langsommere enn når purkinjefibrene brukes; QRS blir 0,12 s eller mer. Den siden som har grenblokk, aktiveres sist, og slutten på QRS-komplekset avslører hvilken det er: er det en positiv slutt på QRS i V1 (som ligger over høyre hjertekammer), er det den siden som aktiveres sist på grunn av høyre grenblokk, mens når siste del av QRS er positiv i v6 over venstre hjertekammer, er det et venstre grenblokk.

Høyre grenblokk har ikke så store konsekvenser, og kan til og med være en medfødt normalvariant. Venstre grenblokk, derimot, viser at det er en ikke ubetydelig skade av venstre hjertekammer.

For spesielt interesserte: Dyssynkroni 

Særlig ved venstre grenblokk får pasienten dyssynkroni, dvs at hjertekamrene ikke trekker seg sammen på likt. Høyre hjertekammer aktiveres først på normal måte. Venstre hjertekammer derimot, trekker seg sammen litt senere og langsommere fordi de elektriske impulsene der går fra myocytt til myocytt, og ikke gjennom det raskere ledningssystemet. Skilleveggen mellom hjertekamrene (septum) vil da slarke, slik at venstre kammers tømning ikke blir effektiv. Pasienter som har venstre grenblokk og hjertesvikt, kan ofte ha nytte av resynkroniserende pacemakerbehandling. Én elektrode plasseres i en vene som ligger over venstre hjertekammer, en annen ligger inni høyre hjertekammer, og en pacemaker stimulerer begge slik at kamrene slår helt i takt.

Grenblokk er ofte permanente, men hvis hjertet banker fort (takykardi) eller en supraventrikulær ekstrasystole kommer tett på slaget foran, så hender det at den ene grenen ennå ikke er klar til å overlede raskt, mens den andre gjør det. Da får vi et «funksjonelt grenblokk». Som oftest er det høyresidig, men det hender også at venstre gren er den tregeste. Det kan i blant være vanskelig å se om brede QRS er hjertekammerslag (ventrikulær ekstrasystole, VES eller hjertekammertakykardi, VT), eller supraventrikulære med funksjonelt grenblokk (også kalt aberrant overledning). En P-bølge i passelig avstand foran QRS, en moderat breddeøkning (QRS 0,12 - 0,15 s) og et utseende som høyre eller venstre grenblokk, tyder på funksjonelt grenblokk. Ventrikulære slag er gjerne enda bredere (0,16 s +), mangler P-bølge foran og likner ikke grenblokkslag. Dette er lettere å vurdere i et 12-kanals EKG enn på skoputskriften.

QRS-komplekser / patologiske Q-takker

Hjertets Elektriske akse

Figuren nedenfor illustrerer at du kan finne QRS-aksen ved å lete opp det største utslaget (her positivt i II, som er 60o), og eventuelt trekke aksen 15o i retning av den største naboen (her er aVF større enn –aVR).

R-progresjon

ST-segment

T-bølge

QT- og QTc-intervaller

  • Beregne hjertefrekvensen på skoputskrift

    I eksemplene våre bruker vi i hovedsak utskrifter med 50 mm/s, men særlig i utlandet er 25 mm/s vanlig. Hjertefrekvensen kan beregnes på flere måter:

    Hos voksne er normal sinusrytme 50-100/min. Raskere rytme enn det betegnes takykardi. Ved hvilepuls >100/min bør en finne en forklaring.

    Iskemi, Angina pectoris og STEMI

    Får myokard for lite oksygen, vil aksjonspotensialene (og dermed EKG) forandres. Avhengig av hvor iskemien treffer i forhold til elektrodene, vil vi kunne se ST- senkning eller –løft, og høye spisse eller snudde (inverterte) T-bølger. Pasienter kan fra før av ha grenblokk, gamle hjerteinfarkter, venstre ventrikkelhypertrofi eller andre forhold som gir unormal ST-strekning og T-bølger, så det en skal vektlegge, er forandring av kompleksutseendet på skopet. Skriv derfor ut en kort remse ved start av registreringen, og selvsagt hvis det forandres. I tillegg bør forandringer vises med et 12-kanals EKG.

    Merk at for å se infarkter, må elektrodene være orientert over eller mot iskemiområdet. Et skop-EKG vil derfor ikke alltid fange opp slike forandringer. Illustrasjonen nedenfor viser avledninger hvor de forskjellige infarktene blir fanget opp. Husk at kliniske observasjoner er viktigere enn det du ser på skopet. Dersom skop viser VF og pasienten har normal puls, så går en ikke i gang med HLR. Pasienten kan også ha et infarkt uten at dette kommer fram på skopet.

    For spesielt interesserte: Infarkter 

    Elektrolyttforstyrrelser

    Både for høye og for lave konsentrasjoner av elektrolyttene kalium og kalsium påvirker aksjonspotensialet og dermed EKG, og slike forstyrrelser kan gi arytmier, og til og med hjertestans.

    Hyperkalemi

    Hyperkalemi forekommer hyppigst ved nyresvikt og ved diabetisk ketoacidose, men kan også være bivirkning til medisiner som ACE-hemmere og A2-blokkere (blodtrykks- og hjertesviktmedisiner). Mest karakteristisk er høye, spisse T-bølger. Senere blir hjertets ledningsevne dårlig, så P-bølgene kan bli borte, QRS brede (og stygge), og hjertet kan stoppe. Kalium brukes for å stanse hjertet ved åpen hjertekirurgi og ved henrettelser i USA.

    Hypokalemi

    Hypokalemi er vanlig hos pasienter som bruker diuretika, ved diaré og ved feilernæring. Det kan også sees under insulinbehandling av diabetisk ketoacidose. Da ser man flatere T-bølger, ofte en mer markert U-bølge etter T’en, og det kan komme et økende antall ventrikulære ekstrasystoler. Det blir økt fare for ventrikkelflimmer. Anoreksipasienter kan dø på grunn av hypokalemi.

    Hypokalsemi

    Hypokalsemi forekommer særlig hvis paratyreoideakjertelen er skadet, og ved nyresvikt. Ved lavt kalsiumspeil blir aksjonspotensialene lange, og det vises ved at QT-tiden forlenges (tiden fra start av QRS til T-bølgen er avsluttet). Det kan bli økt antall ventrikulære ekstrasystoler og fare for ventrikkelflimmer. Kramper kan også utløses ved hypokalsemi.

    Hyperkalsemi

    Hyperkalsemi forekommer særlig hos pasienter med kreft og skjelettmetastaser, og hvis paratyreoidea er overaktiv. Da blir aksjonspotensialene korte, og det vises ved kort QT-tid i EKG. Også hyperkalsemi kan lede til ventrikkelflimmer.

    Oppsummering

    (Flere av illustrasjonene her er vist før, med kommentarer).

    Klinikk

    P-bølge og PQ-intervall

    QRS-komplekser

    R-progresjon

    ST-segment

    T-bølge

    QT- og QTc-intervaller

    Rytme / frekvens

    Sammenligning med tidligere EKG’er