Hvor blir det av forbedringen som ble lovet da vår mor døde?

Mammas historie førte til krav om forbedret pasientmottak på Legevakten. Men ett år etter at kravet kom, er det ingen endring.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tenk deg at du blir syk. Du ligger i sengen med influensasymptomer og kjenner det drar i lungene. Du er klam, har feber, du er forvirret og trøtt. Din familie sier at du må gå til legen. Det er helligdag, ditt vanlige legekontor er stengt, men du blir motvillig med til Legevakten. Der blir du undersøkt av en sykepleier, som måler temperatur, oksygenmetning og hjertefrekvens og blir kategorisert som grønn pasient. (Ingen særlig hast.)

Du får beskjed om at det er lang ventetid. Du er kald, sliten og irritert, sofaen hjemme frister mer enn venterommet. Du får råd om å komme tilbake tidlig dagen etter. Dagen etter er du tilbake hos Legevakten, kommer kjapt til hos en lege som konstaterer lungebetennelse.

Du får med deg medisin hjem, legger deg på sofaen, tar din medisin og er trygg i troen om å bli bra. Du har fått hjelp av en lege. Ett døgn senere dør du av hjertestans, organsvikt som følge av septisk sjokk (alvorlig tilstand av blodforgiftning).

Teknisk sett dør du i sofaen i ditt hjem mens du venter på ambulanse.

Ambulansepersonell får startet hjertet ditt, men du erklæres død på Haukeland universitetssjukehus. Du hadde ikke bare lungebetennelse. Allerede første gangen hos Legevakten var du på vei inn i septisk sjokk, og alle målinger som ble tatt hos Legevakten, burde trigget en innleggelse.

Det du trodde var forsvarlig medisinsk hjelp, var basert på utdaterte rutiner som det fleste legevakter ikke lenger baserer seg på. Det du trodde var et fungerende moderne, medisinsk mottak, er en plass mange fastleger helst ikke vil jobbe, mange gruer seg til vaktene.

Det du trodde var en trygg og god plass for medisinsk hjelp, var et system som ikke fungerer, med fastleger som ikke er vant til alvorlig syke pasienter, som du faktisk var. Dette er stedet man oppsøker en sen kveld, en lørdag, en helligdag for å få helsehjelp.

Dette skjedde med vår mamma i januar 2020. Hun kunne lett gått inn i statistikken som en som døde av lungebetennelse og septisk sjokk, og det kunne blitt med det. Men varselklokkene begynte tidlig å ringe for oss, og særlig for min søster, som var med vår mamma i hennes siste dager. Fylkesmannen ble varslet, og ballen begynte å rulle.

Tilsynssak ble opprettet, og i oktober 2020 kom rapporten og konklusjonen til Fylkesmannen: «Fylkesmannen har kommet til at Berit Margrete Kvalheim ikke fikk forsvarlig helsehjelp fra Bergen legevakt. Ansvaret for svikten blir delt. En del av ansvaret påhviler ledelsen ved Bergen legevakt ved legevaktsjefen. Vi har også kommet til at legevaktlegen handlet i strid med forsvarlighetskravet og må ta del av ansvaret.»

Det som kommer frem i fylkesmannens rapport, er skremmende. Et system som mange ikke vil kjennes ved eller jobbe i. Utdaterte triageringsmetodikker. Et forholdsvis nytt legevaktbygg med flere kritikkverdige punkter. Et sted akutt syke og skadede skal forholde seg til, 24/7, 365 dager i året. Det som skal være en trygg medisinsk plass, oppleves som et korthus, og i Fylkesmannens rapport kreves grep og endringer hos Bergen legevakt.

Nå er det snart ett år siden konklusjonen kom med krav til Legevakten om tiltak for å bedre forholdene ved mottak av pasienter, og fremdeles ingen endring.

Hva betyr dette for deg eller en av dine som oppsøker Legevakten med alvorlig sykdom? Mammas historie er dessverre ikke unik, og sepsis er en alvorlig, livstruende sykdom som krever raske tiltak, og som kan ramme hvem som helst.

For oss pårørende er det viktig at dette ikke skjer igjen, og det er på tide Legevakten tar sitt ansvar overfor den bergenske befolkning.

Berit Kvalheim arbeidet som journalist i BT frem til 2012.

Legevakten svarer:

Bergen legevakt beklager på det sterkeste at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp, og at sykdommen endte på mest tragisk vis med døden som følge. Menneskelige feil kan skje også for erfarent helsepersonell, selv om en har til hensikt gjøre et samvittighetsfullt og godt arbeid.

Legevaktsentralen ved Bergen legevakt bruker samme system for hastegradsvurdering som de fleste norske AMK-sentraler og legevaktsentraler.

På Bergen legevakt benytter vi målinger ved fremmøte for å gi helsepersonellet, som skal behandle pasienten, et godt grunnlag for å vurdere alvorlighetsgraden og prioritet.

Vi innfører i disse dager samme system for vurdering som Helse Bergen og omegnskommunene benytter. Opplæring og gjennomføring i systemet pågår.

Legevaktsjef Dagrun Waag Linchausen